Til sommerens konsert på Egersund visefestival skulle jeg lage en av flere sanger om pandemi og sykdom låtskrivergeneratoren av en eller annen grunn ville ha meg til å skrive denne sommeren. Den forrige var selvsagt Det kom et skip til Tromøy. Ingen av disse ble vel spesielt vellykket, men jeg har altså som dogme at jeg skal dokumentere samtlige låter jeg har laget, så da må også de mindre gode få en plass. Difteri i Egersund har premiere 17. oktober kl. 21.15 og Det kom et skip er allerede ute. Dette er kun for spesielt interesserte, men dem er det åpenbart et nesten tosifret antall av, så det er ikke lite bare det.

Poteten kan brukes til alt, sies det, og det viser seg at den bl.a. kan bli til den vakreste musikk!

Forrige onsdag var det potetens dag og jeg hadde æren av å delta på et lanseringsarrangement på Salt for boka Den fantastiske poteten av Marianne Berg. En stor andel av Norges aller største artister deltok, backet av en supergruppe med noen av båre beste stjernemusikere. I frykt for å glemme noen, nevner jeg bare meg selv, men det var en uforglemmelig kveld, så hvordan skulle jeg kunne glemme noe som helst? Sangen Potat-O er allerede ute i min evigvarende serie med tolkninger av min egen musikk og Bakt Potet er neste ut med premiere på fredag kveld kl. 21.15. Begge er blant de aller beste jeg har laget de siste månedene og det sier ikke så rent lite.

I sommer spilte jeg på en nydelig festival på Tromøya og i den forbindelse lagde jeg en helt middels låt som jeg nå har spilt inn i min videoserie Tett på Bare Egil Band. Premiere kl. 21.15 i kveld, tenker jeg. Se den hvis du vil.

Jeg tror alle har fått med seg at det har vært DeLillos-kritiske uker på BareEgilBlogg i hele sommer. Det har vært aktiviteter som hinderløype, demonstrasjonstog med koking av munnbind, roping og kauking og ikke minst en lang serie med DeLillos-kritiske låter i serien Tett på Bare Egil Band. Dette skulle egentlig være fullbragt med sangen Noe færre sanger om DeLillos, sangen hvor jeg prøver å overtale meg selv til å begrense denne sykelige opptattheten av DeLillos noe, prøve å moderere meg og komme ned i en til to DeLillos-kritiske sanger per plate.

Det er vel bare å krype til korset med det samme og innrømme at jeg ikke har klart det. Jeg har simpelthen ikke vært i stand til å legge kritikken til side. Men gudene skal vite at det er mye å ta av. Jeg har virkelig bare så vidt skrapt på overflaten og jeg får stadig nye tips om ting jeg bør ta tak i. Dette har allerede resultert i sangen Min beibi ble, som er et oppgjør med sangen Min beibi dro avsted fra plata Suser avgårde.

Men det slutter dessverre ikke der heller. Allerede i morgen kommer det enda en ny versjon av en låt til fra samme plate, nemlig Suser avgårde (alle mann). Jeg synes også dette virker noe voldsomt. Jeg har derfor lagd den litt mer moderate Vi rusler bort dit (en del av oss). Den virker litt mer tilpasset et norsk lynne og bør kunne bli en stor hit også internasjonalt.

Det er mange ting som er dumt ved at jeg ikke klarer å komme bort fra disse tvangstankene om DeLillos. En ting er at det blir vanskelig for meg å konsentrere meg ordentlig om lanseringen av den nye fantastiske singelen til Bare Egil og Aslag, Pupper og penger. Dette er en sang som fortjener langt mer oppmerksomhet enn den har fått, men den får jo ikke det når jeg gang på gang fortaper meg i ørkesløse angrep på kolleger jeg egentlig verdsetter og respekterer svært høyt.

Jeg sliter også med å gjøre nok for å skape oppmerksomhet om Christer Falcks mange flotte crowdfunding-prosjekter. For tiden er både min supre plate Null under folkefinansiering for å komme på CD, mens min ikke fullt så supre men fortsatt nokså bra plate Norge på kryss og tvers volum 5 tilsvarende kan komme på LP. Det ser litt trått ut for begge to, og det blir jo ikke bedre av at jeg gnåler om DeLillos hele tida i stedet for å snakke om disse platenes mange kvaliteter. På plata Null er det forresten en DeLillos-kritisk sang, men på Norge på kryss og tvers volum 5 tror jeg ikke det er noen DeLillos-referanser i det hele tatt.

Jeg glemmer jo også helt å drive reklame for kommende konserter! Denne uka spiller både Bare Egil Band og Black Debbath på Ad Hoc-festivalen i Råde, mens Bare Egil og Aslags enda mer superpopulære barneshow spiller i både Hedalen og i Bergen. Dette kommer ingen til å få med seg ettersom jeg bare sitter og slenger dritt om DeLillos hele dagen. Det er for gæli, men hva skal en stakkar gjøre?