Til uka er det Arendalsuka, et årlig politisk fesjå hvor Bare Egil Band selvfølgelig er en fast og svært populær gjest på de aller fleste arrangementene. Likevel har jeg beholdt en slags uavhengighet og et kritisk skråblikk på hele fenomenet, noe som burde komme til uttrykk på denne nye singelen.

Sangen er ikke så lang, men jeg føler at den får sagt det som er å si, og med Odd Nordstoga på et velklingende trekkspill snakker vi om en framtidig klassiker fra høstens nye plate Norge på kryss og tvers volum 4, som allerede har gitt oss nye lokale hits som Hortensangen og Pensjonatet Ormelett. Dermed skulle alle de kjedeligste sangene fra den plata være gitt ut på singel. Selve plata er derimot rent gull! Gled dere til den!

Arkivert i: Bare Egil Band