Jeg hadde skyhøye forventninger til konserten på Familien i Trondheim i går. Jeg spådde at det å spille for bakfulle trøndere på en søndag ville være noe bortimot den perfekte settingen for en Bare Egil Band-konsert og jeg fikk selvsagt rett. Jeg har vært ute en vinternatt før og jeg vet hva som rører seg i det norske folk.
Konserten åpnet med en gnistrende versjon av N’ Narcissus, ‘n Loke, n’ Orfeus og n’ Je fulgt av den sjeldent spilte Åge-klassikeren Streik. Det var en fantastisk respons og jeg var også i sjeldent god form, så da ble det jo en riktig bra dag på jobben. De frammøtte fikk med seg noen ordentlig sjeldenheter som Hils Paul Stanley, Duejakt og Syngende Sjokolader, men selvfølgelig også de vanlige, trauste valgene.
Takk for at dere kom, og her er sånn ca. det jeg spilte:
- N’ Narcissus…
- Streik
- Særpingane
- Innkast til Stabekk
- Hils Paul Stanley
- Duejakt
- Pils og Padde
- Du bråker så fælt
- Syngende sjokolader
- Arne
- Hæh
- Aliens 2
- Ta for deg nå
- Kjærlighet mellom muslinger
- Krise
- Pump opp Oljen
- Asfalt
- Politimester Egil
- Tik Tok
- Speider’n
Hvis man ser bort fra at «Trondheim, bakernes by» ikke ble spilt samt noen utradisjonelle gitargrep på slutten av Arne så var jo dette en helt fantastisk kveld.