Det skulle være en veritabel festhelg for Bare Egil Band. Plata «Null» kom på fredag til øredøvende jubel fra Dagsavisens Geir Rakvaag, som brukte store deler av forsida og en helside inne i avisa til å hevde at det er den beste plata til Bare Egil Band gjennom tidene. Dette burde logisk sett gjøre det til en av de beste platene i musikkhistorien, men akkurat det kom ikke like tydelig fram i anmeldelsen. Lovordene haglet imidlertid og terningkastet fem satt løst. Ettersom terningkast fire er regnet som humorrockens sekser, må det sies at skalaen her ble ettertrykkelig sprengt. Ingen andre har så langt anmeldt plata, noe som kan ha sammenheng med at platetittelen både gjenspeiler hvor mange anmeldereksemplarer som er sendt ut og hvor stort markedsføringsbudsjettet er («Null»).

«I stadig større grad høres platene til Bare Egil Band ut som ordentlig musikk. Jeg vet ikke om dette er godt eller dårlig, men i et følgeskriv mener Bare Egil i kjent stil at det musikalske håndverket er upåklagelig «hvis man velger å se bort fra småpirk som låtskriving og sangstemme».

Låtskrivingen kjøper jeg tvert, sangstemmen er kanskje litt spesiell, men det er noe med både form og innhold som får meg til å tenke tilbake til de fantastiske sangene til Arild Nyquist og Arild Wiik fra 40 år tilbake. Dette er en stor hedersbetegnelse. Og «Null» er nok Bare Egil Bands beste utspill til nå.»

Geir Rakvaag, Dagsavisen

Men skulle rockelegenden spenne bein på seg selv med sine kontroversielle utspill og tvilsomme sangtekster? Følg med!

Fredagskvelden ble feiret på Spydeberg Rockfestival hvor Egil fikk lov til å synge en stubb sammen med Valentourettes før han selv var i ilden i spissen for et Ikke Bare Bare Egil Band Band i toppform. Det ble et festlig sett med hovedvekt på nye låter, men også med en og annen gammel godbit i så obskure versjoner at noen ble regelrett irritert, og de fleste hadde store problemer med å få med seg at angjeldende låter i det hele tatt ble framført. Publikum fikk også høre den fin-fine hymnen «12 dager i Spydeberg» som sannsynligvis alle andre i hele verden kommer til å slippe å få høre noen gang.

Kvelden etter var det tid for skikkelig feiring på et utsolgt John Dee i Oslo. Her var også IBBEBB på plass og leverte noen heidundrandes versjoner av store deler av den nye plata pluss assorterte andre godbiter. Spesielt må det trekkes fram en så ugjenkjennelig versjon av Arne at den fortjener utgivelse ved første og beste krokvei.

Den lokale låta var frekke og kontroversielle «Hold kjeft, Astrid S!» som vakte stor oppmerksomhet. Den siste tida har det vært mye snakk om hvorvidt likestillingen har gått for langt. Denne sangen tar ikke stilling til det. Den påpeker bare den skjeve kjønns- og alderssammensetningen blant nordmenn i toppsjiktet innen internasjonal pop, og stiller spørsmål om grunnen til at Prepple, Krohn, Lillo og Hegerberg ikke har gjort det større utlands er kvoteringen av unge, flinke piker som Dagny, Sigrid, Aurora og nevnte Astrid S. Låta blir nok ikke med på neste Bare Egil Band-plate, men kanskje plata etter det? Den som lever får se.

Arkivert i: Nyheter