Min første fylkesliste Büsker Dü ble omsider sluppet sist mandag etter at jeg har gnålt om den i årevis. Den var overraskende slunken fra start med bare fire låter, men i dag på selveste narredagen kommer den nye låta mi Kongen av Lier. Det er en morderballade og et av de beste eksemplene på at det kan være et tveegget sverd å ha et dataprogram til å ta kunstneriske valg for seg. Låta er nemlig veldig fin, men innholdet? Tja.

For de som ikke har helt oversikt over min kunstneriske metode kan jeg vel nok en gang gjøre rede for noen grunnelementer; det er et dataprogram som velger et tema og en musikalsk genre til meg for at jeg skal skrive en sang basert på det til hver eneste konsert jeg holder. Til Buddy i Drammen i 2011 eller deromkring fikk jeg i oppgave å lage en morderballade som skulle foregå i en tilfeldig gate i byen. Jeg trakk ut Erik Børresens Alle nr. 3 og fant ut at der lå det en Dolly Dimplesrestaurant. Det var utgangspunktet for teksten. Hvorfor det var en fruktbonde fra Lier som endte opp som drapsmann kan jeg ikke gjøre nærmere rede for i dag, men slik ble det nå en gang.

Morderballaden er en jo i seg selv en litt selsom genre, en slags seksualisert forherligelse av drapsakten som jeg har litt vanskelig for å forstå hva appellen ligger i. Vi kjenner den fra amerikansk country, fra skillingsviser, Johnny Cash men kanskje først og fremst fra Nick Cave. I forbindelse med hans Murder Ballads-album fra 1996 hadde jeg i sin tid en ide om å lage en slags norsk versjon som skulle hete naskeviser. Jeg tenkte som så at det ikke er så mange mord i uskyldige Norge at et helt album med morderballader kunne virke troverdig. Det kunne passe bedre med et album om litt småtyveri. Jeg kom så langt at jeg fikk lagd en låt om å stjele kjeler, men selv den ble ganske slett og prosjektet ble skrinlagt.

Men nå er jeg altså i gang igjen med noe tilsvarende og denne gangen med en vaskekte utgave av genren. Det ligger en iboende snuskethet i hele konseptet som i hvert fall er tydelig representert i denne låta. Og min mangel på poetisk bevissthet og kvalitet gjør ikke saken særlig bedre. Nei, dette blir ikke stående som mitt største verk på noen som helst måte. Terningkast to, kanskje? Tre, siden låta i seg selv egentlig er ganske fin? Den kommer i hvert fall høyst sannsynlig til å få plass på kassettutgaven av Kvart Potte som den også er med på, for noe særlig strømming regner jeg ikke med at det blir av akkurat denne sangen. Da er det godt å tenke på at det forefinnes en rekke innspillinger til Büsker Dü av høyere kunstnerisk kvalitet, selv om det også finnes enkelte som er enda dårligere. Både de gode og dårlige kommer til å drysses utover året.

Arkivert i: Bare Egil Band, Nyheter