Sangleken Alle mine fine ugler har bredt om seg som en farsott etter suksessen til Bare Egil Spelemannslags konsert fra Riksscenen nylig (se konserten på NRKs nettsider) og mange har etterspurt råd og retningslinjer for hvordan de skaper adekvate uglevers, ikke minst i forbindelse med 17. mai-arrangementet Hele Norge ræller som avsluttes på gamlemåten med en felles avsynging av Alle mine fine ugler. Som en hjelp til de som er usikre, har Bare Egil sjæl satt sammen en fin og klargjørende liste med retningslinjer. Det kan være lurt å ta en utskrift og sy den fast på innsiden av bunaden, i tilfelle man plutselig står fast.

Versene i sangen Alle mine fine ugler som synges under sangleken ved samme navn skal improviseres fram etter følgende retningslinjer.

Dette er retningslinjer, ikke regler, og første retningslinje er at så mange som mulig av retningslinjene bør brytes minst én gang per sanglek. (inkludert denne)

Formen er: «Jeg har ei ugle… / og jeg har ei ugle… /»

Man kan fortelle hvor uglene er, hva de har og ikke har, hva de gjør og hvor de har vært. Man kan også fortelle om andre aspekter ved uglens gjøren og laden. Evt. kan man bare sette sammen ord på en måte som ikke nødvendigvis gir noen åpenbar mening.

Linjene bør ikke rime.

Innholdet bør ikke henge logisk sammen, ei heller bestå av motsetninger. Eks: «Jeg har ei ugle som er hvit, og jeg har ei ugle som er svart».

Hvis man står fast kan man alltid si: «Jeg har ei ugle borti der». Det bør i tilfelle alltid etterfølges av linjen: «Og ei ugle borti der».

Man bør ikke gjenta noe noen andre har sunget, altså bør man fra tid til annen gjenta noe noen andre har sunget (jmf. retningslinje 1)

Man skal ikke forberede seg. Mye av moroa er å ha fullstendig panikk mens man synger fordi man ikke vet hvordan linjen skal avsluttes.

Det er greit å unngå grovheter i så stor grad som mulig, men «Jeg har ei ugle der du vet» og «Jeg har tre ugler opp der bak» er innafor.

Man kan velge å plystre, nynne eller spille et instrument man enten behersker eller ikke behersker i stedet for å synge.

Det skal ikke foreligge avtaler om hvem som synger hvilke linjer. Det skal alltid være en overraskelse for alle hvem som synger neste vers.

Sangleken har ingen definert slutt og den skal ideelt sett vare til alle deltagerne har omkommet av enten sult eller utmattelse. Dette er den retningslinjen som tradisjonelt sett brytes hyppigst.

Arkivert i: Bare Egil Band, Bare Egil Spellemannslag, Nyheter