24. november 2020

Rapport fra Trænas solsvidde strender

Til Trænafestivalen i 2013 var oppgaven min å skrive en sjømannssang til konserten min der. Sjømannssanger skal så vidt jeg har forstått handle om ting som forlis, tropiske paradis og eksotiske kvinner. Jeg synes jeg klarte å kombinere disse elementene riktig så godt i denne opprinnelig nokså Springsteen-aktige rockeren som innledet en kortvarig tradisjon med at hver Bare Egil Band-plate skulle ha med minst en låt hvor jeg brukte formuleringen «i en slags sekk». Teksten finner du her.

Det er ikke verst for en sjømann å komme til en fremmed strand og treffe en slik skjønnhet!

Værgudene tok til motmæle mot sangen min og lanserte en værtype med regn og ned mot 0 grader som prøvde å motbevise min tese om disse solsvidde strendene, men jeg valgte å vise været hvem som er sjefen gjennom stadig mer moderat påkledning etter hvert som konserten bar fram til relativt stor begeistring fra et publikum som hadde valgt en noe kraftigere bekledning.

Les rapporten fra Rana Blad som ga konserten en velfortjent firer på terningen.

Når jeg først var på Træna ble jeg invitert til å spille på Sommeråpent på NRK som hadde sendinger fra Hurtigruta der oppe. På vei bort til sendingen reflekterte jeg over at den sangen jeg hadde skrevet var litt lang og knirkete for Sommeråpents format hvor det fort ikke er plass til å spille en låt på mer enn et par minutter. I hvert fall hvis det er framført litt haltende på en kassegitar av en som ikke har lært seg låta si ordentlig på forhånd. Jeg var også redd for at sangens intrikate innhold ville gå over hodet på Sommeråpents bredt sammensatte publikum. Derfor skrev jeg like godt en låt til, den omtrent like vellykkete Bygg bru til Træna, bygget på de tanker man gjør seg på en båttur ut til disse forblåste øyene langt uti havgapet. Teksten finner du her.

Både Bygg bru til Træna og På Trænas solsvidde strender slippes som Tett på videoer samtidig sånn at det skal bli mulig å avgjøre en gang for alle hvilken av dem som er den mest populære Trænalåta jeg har skrevet.

Begge låtene dukket opp på Norge på kryss og tvers volum 3, plata som for alvor representerte en kvalitetsheving på de nyere Bare Egil Band-platene, synes jeg, både når det gjelder låtskriving og produksjon. De platene som kom i årene før var litt mer over hele kartet og vimsete sammensatt. Siden da har det vært litt mer stringens over det hele. Men det er nå bare min mening og jeg vet ikke hvor mye den er verdt. Jeg anbefaler nå allikevel alle å kjøpe seg Norge på kryss og tvers volum 3 på såvel CD som LP. Man kan få et svært godt tilbud på en pakke på dette ved å ta kontakt med Bare Egil Band gjennom Facebook eller enda enklere ved å bestille dem fra Platekompaniet.