Tekstforfatter: Lars Inge Lønning
Komponist: Lars Inge Lønning

Hver gang jeg ser på Hver gang vi møtes og alle øynene der er våte
Da blir jeg så beveget, at bare jeg tenker på det begynner jeg å gråte
Og når jeg leser fine visdomsord på Facebook, om vennskap, ja, om selve livet
Da tenker jeg: «Det der var skikkelig treffende sagt», og så klarer jeg ikke la være å grine

For jeg er følelsesmessig inkontinent
Jeg lekker som en sil
Skal ingenting til
Så lettrørt og ustabil

Når jeg er på avslutning og får se søte små pikebarn trylle
Og så går det i ball for dem og det blir klumsete og rart
Da er jeg solgt og setter i å hyle
Og når jeg er fyllesyk og ser romantiske komedier med Hugh Grant og andre gøye briter
Og når kjærligheten da til slutt får seire tross komplikasjoner, da er det som om tårekanalene mine de driter

For jeg er følelsesmessig inkontinent
Jeg lekker som en sil
Skal ingenting til
Jeg er uforholdsmessig emosjonell
Trenger bleie på øynene; en tårenes trell
Hudløs og dysfunksjonell 

Men når det så kommer bilder inn fra krigen; av hungersnød og av folk på flukt
Ubegripelige, humanitære katastrofer
Og når jeg må se den 4 år gamle gutten ligge der død i vannkanten
Da tenker jeg at: «Hei, det det der angår heldigvis ikke meg!
For mine tårer de er oppbrukt.»

Jeg er følelsesmessig inkonsekvent
Jeg lekker som en sil
Skal ingenting til
For jeg er uforholdsmessig emosjonell
Trenger bleie på øynene; en tårenes trell
Ja, jeg er følelsesmessig inkontinent
Jeg lekker som en sil
Skal ingenting til
Så lettrørt og ustabil