Tekstforfatter: Egil Hegerberg
Komponist: Egil Hegerberg

Jeg fuckings hater spøkelser
Jeg tåler ikke synet av dem
De er masete, høyrøstede, patetiske
Språket deres er floskelpreget, innholdsløst
De er bare opptatt av oppmerksomhet for enhver pris
Ja, de er ekstremt selvhevdende
selv om det er høyst diskutabelt om de lenger har noe selv å hevde
De prøver alltid å legge an på meg
Til tross for at de vet utmerket godt at det aldri kan bli noe mellom oss
Vi er alt for ulike
Vi kommer fra forskjellige verdener
De liker å skremme og spre frykt
mens jeg elsker å spille gitar og synge utrolig fine sanger om hvor lite glad jeg er i spøkelser
Jeg synes de er usannsynlige
Og jeg skjønner ikke hva det skal være godt for å oppklare den evt. forbrytelsen som gjorde dem til spøkelser i utgangspunktet
Herregud, de veit da sikkert godt hvem som drepte dem selv
Og de som gjorde det, vet det sikkert
Hvilken glede har de å rippe opp i dette og skape masse hurlumhei i den virkelige verden
Nå som de bare er en sky, eller en tåkedott eller en liten klatt metafysisk støv på randen av eksistensen burde de heve seg over den slags
Også er det så mange av dem
Det er på en måte det verste
Hvorfor er det så mange av dem?
Jeg kan for så vidt forstå at det er en håndfull, men ikke så jævla mange

De jeg har drept har sikkert legitim grunn til å ønske å plage meg
De jeg har myrdet er for så vidt greit, det tar jeg på min kappe
Men hva med alle disse andre?
Hva med Olof Palme? Hva med JfK
Hvorfor hjemsøker de meg

Det var ikke meg som drepte JFK
Så hvorfor hjemsøker han meg?
Jeg skjønner ingenting
Hva faen gjør Martin Luther King?
I min stue, kun innført et laken
Og hvorfor vimser prinsesse Diana rundt på loftet mitt splitter naken?
med huet under armen, raslende med lenker
Hva faen er det egentlig hun tenker?
Jeg har ikke gjort dem no
Jeg har ikke gjort ha no
Jeg har ikke gjort ha no
Du kan faen ikke si at jeg har gjort ha noe